Speidere fra hele Norge og fra mange andre land fikk fantastiske opplevelser på Speidernes landsleir 2025. Det var god stemning i leirgatene, og speiderne fikk venner for livet, på tvers av organisasjonene, språk og nasjonaliteter. Frivillige og ansatte fra begge forbund fikk verdifulle erfaringer ved å organisere den aller første felles landsleiren for alle speiderne i Norge.

‒ Leiren ble drevet nesten utelukkende av frivillige, og alle skal være stolte over å ha gjennomført et så stort prosjekt. Vi har vært vitne til en fantastisk innsats med å planlegge og gjennomføre en leir med mange flotte opplevelser for over 10 000 små og store speidere og mange besøkende. Tilbakemeldingene har i all hovedsak vært svært positive. Det sier landssjef Halvard Strømme Wersland, styreleder for Speiderne i Norge.    

Å bygge en felles landsleir i 2025 handlet om å jobbe sammen på tvers av forbundenes kulturer, møte ulike forventninger, inngå kompromisser, inkludere og respektere hverandres forskjeller, i tillegg til å omfavne hverandres merkesaker og særpreg. Det betyr mye at vi samarbeider om arrangementet og samler de gode frivillige vi har. 

En ny tid

Kravene til et arrangement som landsleir har gradvis endret seg gjennom årene. Både deltakere, frivillige, speiderforeldre og samarbeidspartnere har andre forventninger til kvalitet, sikkerhet og informasjonsflyt nå enn før. Et speiderarrangement med så mange deltakere krever solid prosjektstyring og systematikk i arbeidet helt fra start og til alt etterarbeidet er fullført.

‒ Innsatsen har vært helt formidabel for å gjennomføre den første felles landsleiren, roser styreleder Halvard. ‒ Leiren har vært viktig for utvikling av speiding i Norge. Den har vært koblet på begge forbunds strategier og har bidratt godt til å realisere målene, helt i tråd med ambisjonene våre. Leirledelsen har funnet gode løsninger der tradisjoner har vært ulike, bygget broer, og videreutviklet det gode samarbeidet som har vært mellom forbundene. 

Økonomisk var landsleiren dessverre ikke like vellykket. Det nærmer seg et ferdig økonomisk resultat, og det viser at leiren gikk med et underskudd på rundt 6 millioner kroner som deles likt mellom de to forbundene. Kostnadsrammen var på cirka 33 millioner, mens totalkostnaden ender på nærmere 39 millioner. Målet var at arrangementet skulle gå i null.

Styret i Speiderne har fulgt opp leirledelsen gjennom planleggingsperioden og det har vært et godt samarbeid med løpende budsjettoppfølging. Underveis og i forkant av leiren ble det tatt flere grep, blant annet gjennom et tett samarbeid mellom økonomiansvarlig og etatesledere for å sikre kontroll og god budsjettstyring. Samtidig viser det seg i etterkant at disse tiltakene og oppfølgingen likevel ikke har vært tilstrekkelige til å oppnå full kontroll over økonomien og kostnadsutviklingen.

Sammensatt årsak

– Det er flere grunner til underskuddet, og vi har ikke full oversikt ennå., Noen av grunnene er at vi ikke klarte å ta nok høyde for periodens veldig høye prisstigning og økte kostnader for mat og teknisk infrastruktur. Det endte også med lavere tilskudd fra støtteordninger enn forventet, flere deltakerrabatter enn det var budsjettert med, og lavere kioskinntekter enn forventet. Dette førte til reduserte inntekter, sier leirsjef Fredrik Rossow. 

‒ Vi i leirledelsen har et stort ansvar for leirens totale resultat, og dette ansvaret kjenner vi på. 

– I minner og opplevelser har vi gått med overskudd etter denne leiren, men økonomisk har vi dessverre gått med underskudd, noe vi naturligvis er svært lei oss for, sier leirsjefen.

Speiderne i Norge

Underskuddet deles likt mellom forbundene (KFUK-KFUM-speiderne og Norges speiderforbund), som avtalt i Speiderne i Norge. Det forventes ikke at underskuddet vil gi store endringer eller redusert tilbud i organisasjonene, men det vil påvirke den oppsparte egenkapitalen i begge forbund.

Det overordnede ansvaret for arrangementene og økonomien til Speiderne i Norge ligger i styret til Speiderne. 

‒ Leirorganisasjonen har brukt mye tid det siste trekvart året på leirregnskapet, på å analysere kostnader og inntekter og på å konkludere i rapportering til styret, sier styreleder Halvard.

‒ Likevel mener vi at vi ennå ikke har et godt nok totalbilde når det gjelder landsleirøkonomien og hvorfor resultatet ble slik. Styret i Speiderne setter derfor ned en uavhengig gruppering som skal gå gjennom leirøkonomien og vurdere rutinene og organiseringen. Denne evalueringen vil gi læring til planlegging, forberedelser og gjennomføring av fremtidige leirer, forteller Halvard.

Ser fremover mot ny landsleir i 2029

Et stort prosjekt som dette, med mange involverte, en imponerende gjennomføring og mye energi, gir oss masse. Men denne gangen kostet det oss mer enn det skulle. 

‒ Det vil alltid finnes faktorer vi ikke kan påvirke, men vi skal lære av erfaringene fra den første felles landsleiren og gjøre vårt beste for å forebygge et negativt resultat for kommende leirer. Det kan innebære å endre rutiner, og å vurdere hvordan vi ellers kan redusere den økonomiske risikoen, men det er foreløpig litt for tidlig å konkludere, sier Halvard.

‒ Noe som derimot er tydelig gjennom evalueringsrapporter, innspill og tilbakemeldinger fra speidere og ledere, er at det er stor oppslutning og ønske om å arrangere en ny Speidernes landsleir i 2029. Og vi vet at mange allerede gleder seg til å bli med. 

Hovedrapport, Speidernes landsleir 2026 (.pdf)

Om styret i Speiderne

Styret i Speiderne består av tre representanter fra hvert av styrene i KFUK-KFUM-speiderne og Norges speiderforbund. Styreleder og sekretariat for Speiderne rullerer med to års syklus mellom organisasjonene og i 2026 er det KFUK-KFUM-speiderne som har sekretariatet og styreleder.
 

Foto: Helene Moe Slinning